skip to Main Content
Taran Gulden

Taran Gulden

FN-linja 2011/2012

Jeg gikk på FN-linjen på Sund folkehøyskole i skoleåret 2011/2012. For min del var ikke folkehøyskole noe som jeg hadde tenkt så mye på, men da mine egentlige planer etter videregående gikk i vasken, overtalte en venninne meg til å søke på folkehøyskole. Det er jeg veldig glad for i dag.

 

Jeg husker tilbake med bare gode tanker, og angrer ikke et sekund på at det var det jeg brukte året etter videregående på.

Da jeg bestemte meg for å begynne på folkehøyskole var det viktig for meg at det ikke bare skulle være en skole der man” stekte vafler og slappet av”, slik jeg må innrømme at jeg hadde et inntrykk av at flere folkehøyskoler var. Og akkurat det var hovedgrunnen til at jeg valgte Sund FHS. Sund virket som en samfunnsengasjert skole, der jeg kunne ha et konstruktivt friår. Jeg ville lære nye ting, mens jeg gjorde noe helt annet enn det jeg var vant til fra videregående.

Oppstarten på Sund

Da jeg skulle begynne var jeg livredd. Det å skulle reise til en del av landet jeg aldri hadde vært i før, helt alene, og møte masse nye mennesker, var skremmende. Det fine var at alle de ”skumle” følelsene ble borte i løpet av den første dagen. Når de aller fleste kommer til skolen helt alene, er det lett å få nye venner, og ting går veldig av seg selv. Dessuten er det lagt opp mye program i starten, som gjør at man enkelt blir kjent med folk fra de andre linjene også. På Sund lærte jeg mye. Man møter ungdommer på sin egen alder fra hele Norge, og du får deg venner for livet.

Tiden etter Sund

Det er nå to år siden jeg gikk ut, og fortsatt er noen av mine aller beste venner de jeg gikk med på Sund. Du møter mennesker du nok aldri ville møtt utenom, og du lærer deg å kjenne, og å leve med folk som er annerledes enn deg selv. Dessuten fikk jeg kontakter over hele landet, så i lille Norge har jeg som regel felles venner med folk uansett hvor de kommer fra.

Lange studiereiser

Noe av det fine med Sund er at skolen har lange studiereiser der man får oppleve ting det er vanskelig å finne frem til, hvis man reiser på egenhånd. Vi reiste til India og Nepal der vi bodde hos vertsfamilier, vi hadde møter med store organisasjoner som Røde Kors og FN, og vi fikk lov til å være med på å forme studiereisen selv. Reisen er i dag et minne for livet, og jeg lærte mye om meg selv, på de fem ukene. Selv om studiereisen er fantastisk, vil jeg si at resten av året på Sund var absolutt like bra. Jeg fikk brukt året til å finne ut hva jeg ville gjøre videre.

Sund er et springbrett videre

På grunn av skolens engasjement om å se ut mot verden, og praksisen / foredragsturnéen man har på vårparten, ble året på Sund for meg et springbrett videre inn i blant annet Røde Kors. Jeg hadde også gode samtaler med lærerne på skolen som hjalp meg med å sortere tankene om hva jeg ville gjøre videre. Uten Sund FHS tror jeg ikke at jeg hadde vært der jeg er nå. Jeg turte blant annet, på ny, å reise ned alene til et nytt sted, og jeg studerer nå medisin i Polen.

Jeg fikk mye kunnskap om hvordan mennesker har det i andre deler av verden. Jeg ble også flinkere til å snakke med mennesker som ikke nødvendigvis har samme bakgrunn som meg selv. Jeg oppfordrer deg som ny elev til å ta del i så mange aktiviteter som mulig. Bruk året for alt det er verdt, ta i bruk lærerne, de sitter på mye kunnskap som kan hjelpe deg videre.

Året går så fort, og mot slutten skulle jeg ønske at jeg minst hadde et par år til. Og sist men ikke minst, nyt året ditt på folkehøyskole! Jeg husker tilbake med bare gode tanker, og angrer ikke et sekund på at det var det jeg brukte året etter videregående på.

Back To Top