Marianne Blütecher Dysthe
U-land 2011–2012
Jeg var en av mange som så på studier, men uten en ide om hva jeg egentlig ville gjøre med livet mitt. Etter mye usikkerhet foreslo noen folkehøgskole for meg. Jeg begynte å søke litt på det og fant ut at det var akkurat det jeg hadde sett etter. Ett år med noe spennende og produktivt, noe som interesserte meg og som jeg kunne lære av, men fortsatt ha det gøy med.
Ett år med noe spennende og produktivt, noe som interesserte meg og som jeg kunne lære av, men fortsatt ha det gøy med.
Jeg er perfeksjonist og ville gå på den folkehøgskolen som passet akkurat for meg. Både sted, linje og skolen som helhet måtte være perfekt. Det er mange folkehøgskoler i Norge som gir forskjellige tilbud, så det sto naturligvis mellom flere når jeg skulle velge, men det var Sund som utmerket seg. Alt så bra ut, fasiliteter, hverdagen på skolen, valgfag etc. Og som kronen på verket hadde de den lengste studiereisen for den linjen jeg ville gå på, U-land med hele to måneder i Guatemala.
Starten på Sund
Dermed søkte jeg, kom inn og plutselig var dagen der, da jeg skulle flytte til Sund folkehøgskole. Jeg ville løyet hvis jeg ikke sier at det var en utfordring, og jeg gikk inn med en usikkerhet om jeg ville få noen venner eller ikke. Spesielt siden jeg er sjenert og kanskje ikke den første som tar kontakt. Men det gikk ikke lang tid før jeg fikk gode venner, som jeg fortsatt har i dag.
Det kan være vanskelig å forlate familien, men en folkehøgskole blir fort en egen familie. De båndene du knytter med folk der kommer til å vare livet ut. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var det beste året i mitt liv, og jeg angrer ikke ett sekund!
Noe av det jeg lærte på U-landslinjen
Jeg valgte U-landslinjen og lærte utrolig mye. Ikke bare om u-hjelp, utvikling og alle de ulike sidene ved fattigdom, men det ga meg et nytt perspektiv på fattigdom og hvordan man kan hjelpe u-land. I tillegg lærte jeg mye om meg selv, fikk utvidet min horisont og min kunnskap. Jeg har fått mye mer erfaring og selvtillit, noe som vil hjelpe meg videre i min utdannelse, og senere i arbeidslivet.
Veien videre
Jeg har nå planer om å søke meg til Storbritannia, gå på universitet og komme meg ut i verden slik Sund folkehøgskole så fint hjalp meg med når jeg gikk der.
Å gå på folkehøgskole er en rolig overgang fra å bo trygt i barndomshjemmet til å bli mer selvstendig, samtidig som man kan bruke et år på noe man interesserer seg for uten å forplikte seg til en spesiell studieretning. Et år på folkehøgskole er ikke så mye et friår, som det er et år fylt med opplevelser.