skip to Main Content
Jonas Sandvik

Jonas Sandvik

Fotballinja 2010–2011

Jeg valgte å droppe ut av det andre året på videregående skole før jul i 2010. Den påfølgende høsten var jeg ikke klar for å ta fatt på det samme skoleåret på nytt.

Akkurat som alle andre som går eller har gått på folkehøgskole hadde jeg også hørt utelukkende positive ting om «folkehøgskoleåret». «Du vil aldre glemme det», «den beste tiden i ditt liv», «erfaringer og vennskap for livet» og lignende. Jeg ville verken jobbe eller starte på et nytt skoleår.

Folkehøgskole virket riktig

Tankene om et friår fristet noe, men det føltes meningsløst bare å vandre rundt og ikke gjøre noen verdens ting. Folkehøgskole skred frem som en klarere kandidat enn noen gang tidligere som et forslag til hvilke framtidsutsikter jeg hadde for meg selv. Det simpelthen passet inn i ønskene mine for hva jeg skulle ta meg til. Jeg var innforstått med at det ikke var et friår, men så for meg at selv om man trolig nok også bygde folkehøgskolehverdagen strukturert med faste tidspunkter for klassetimer, morgentimer osv., så var det likevel noe jeg så på som overkommelig. I tillegg til alle disse argumentene for å gå et år på folkehøgskole har jeg alltid vært opptatt av og interessert i å skaffe nye bekjentskaper hvor enn jeg måtte befinne meg. Dette var også et soleklart for-argument. Jeg var overbevist om at jeg ville møte mange interessante personer på et slikt sted med folk ikke bare fra over alt i landet, men også fra steder på den andre siden av jordkloden. Alt i alt var folkehøgskole, for meg, det eneste logiske valget.

Det er ikke ett fiber i kroppen min som angrer på at jeg valgte å gå et år på folkehøgskole

Grunnen til at jeg valgte akkurat Sund

Det var ikke så lett å finne ut av hvilken skole som ville være den beste. Det handlet jo tross alt om det hele neste året av mitt liv. Det var dog noen momenter som hjalp meg i utvelgelsesprosessen, og det er fotballinteressen. Derfor måtte det bli en skole hvor de hadde fotballinje, eller i det minste en idrettslinje. Jeg endte opp med å søke på 6-7 forskjellige skoler som kunne tilby akkurat det. Senere fikk jeg svar om at jeg hadde kommet inn på de fleste skolene, og Sund var en av dem. Til syvende og sist ble spørsmålet om beliggenhet avgjørende for meg. Foruten at Inderøy så ut til å være et vakkert sted, lå også Sund nærmere hjemstedet mitt enn de andre folkehøgskolene. Det virket derfor veldig trygt. I tillegg så de øvrige fasilitetene på skolen forlokkende ut, både de fotballmessige og hverdagslige, og en studietur til enten Brasil eller Kenya virket alt for spennende til å gå glipp av. Senere viste det seg at jeg hadde skutt gullfuglen!

Forventingene mine til skoleåret?

For å være helt ærlig visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Bortsett fra de tingene jeg hadde hørt om folkehøgskoler og det jeg hadde lest Sund hadde jeg ingen anelse om hvordan det kom til å utarte seg. Men selv om jeg ikke håndfast kunne se for meg hvordan det ville bli å gå på folkehøgskole, hadde jeg likevel noen forventninger På grunn av nettopp alle de positive historiene om hvordan et slikt år var og er for mange tenkte jeg naturlig nok at det kom til å bli en veldig fin tid. Jeg håpte at jeg ville få mange nye og kanskje gode venner på Sund. Jeg ser på meg selv som en forhåpentligvis ganske omgjengelig og trivelig fyr, så av de rundt 100 elever måtte jeg da i det minste få god kontakt og komme godt over ens med noen, tenkte jeg. Nå begynner det å bli noen år siden jeg begynte på Sund, så absolutt alle tankene jeg gjorde meg om forventningene angående skoleåret som kom husker jeg ikke så godt.  Jeg husker også at jeg gledet meg noe vanvittig til studieturen som ventet. Aldri før hadde jeg reist så langt, og jeg så fram til å farte rundt i tre uker i enten Brasil eller Kenya. Jeg skjønte at det ville bli en opplevelse for livet. Fotballmessig forventet jeg nok å komme i noe bedre form, både teknisk og fysisk. Selv om fotball alltid har vært en stor del av livet mitt hadde jeg ligget noe på latsiden de siste årene før Sund, og håpte at dette året kunne hjelpe med å få baken opp av sofaen i større grad enn jeg hadde klart på egenhånd tidligere.

Året ble annerledes enn jeg trodde

Jeg kan ikke si at året på Sund Folkehøgskole innfridde forventningen jeg hadde på forhånd. Jeg vil heller si at året på Sund Folkehøgskole ikke bare overgikk forventningene mine, men på en sådan måte at det er vanskelig for meg å beskrive med ord. Det høres ganske flåsete og klisjéaktig ut, men det er sannheten for mitt vedkommende. Det var et deilig, flott, interessant, lærerikt, morsomt, underholdende, innholdsrikt, spennende, og berikende år. Noen av de beste vennene jeg har den dag i dag møtte jeg på Sund, noen av de mest interessante menneskene jeg noensinne har møtt ble jeg kjent med på Sund, noen av de morsomste og mest hysteriske opplevelsene jeg har hatt hadde jeg på Sund og jeg møtte min kjæreste og samboer på Sund. Alt dette er jeg høyst takknemlig for og kunne ikke vært foruten. Jeg hadde ikke forestilt meg hvordan relasjonene til andre mennesker skulle bli i en slik situasjon som folkehøgskole er, hvor man lever i en slags boble. Hvor nært knyttet man blir til mennesker du sett i et større historisk perspektiv ikke har kjent så veldig lenge, og hvor kjapt dette skjer. Det er noe som fascinerer meg aller mest med fenomenet folkehøgskole. Sund ble på et vis også som en slags stor familie, med alle slags familiære forhold. Du har søsken, søskenbarn, onkler og tanter som du omgås mye og snakker mye med, også har du de litt fjernere slektningene som du skulle ønske du snakket mer og ble bedre kjent med. Jeg hadde heller ikke forventet hvor tett og naturlig forhold det ville være mellom elev og ansatt. De bryr seg oppriktig om deg. På et sånt sted så ser de deg, til og med de gangene du helst ikke vil bli sett. Du føler deg tatt vare på, av alle som én. Det samme gjelder for studieturen som det gjør for resten av året. Turen til Kenya med fotballklassen kommer jeg aldri til å glemme. Er det noe jeg kan sette fingeren på med tanke på mine forventninger til skoleåret på Sund vil det være at jeg skulle ønske at muligheten til å komme i bedre form ikke ble tatt godt nok vare på. Innsatsen på treningen kunne ærlig talt vært bedre, og jeg innser i etterkant og angrer noe på at jeg ikke lystret hver eneste gang J.P. ropte «løp hjemover også!».

Lærdommen kom som et etterskjelv

En av det man hører om det å gå på folkehøgskole er at man lærer masse, gjerne at man vokser som person. For min egen del kom lærdommen fra Sund-året nærmest som et etterskjelv senere. Der og da må jeg innrømme at det gjaldt å søke underholdning, rett og slett å ha det gøy, noen ganger nesten til enhver pris. Det gjaldt også å opponere mot den eller de partene du var uenig med. Etter at de ulike klassene hadde satt seg litt, så oppstod uenighetene. Uenigheter som jeg er oppriktig flau over i ettertid, men like barn leker noen ganger best, og det hender titt og ofte at man følger strømmen selv om det ender i noe så dumt som å protestere mot palmeoljefritt smør, kun fordi Brelett er enklere å smøre ut over brødskiva. I tiden etter Sund var det god tid for refleksjon, både bevisst og ubevisst. Å kalle det en åpenbaring vil være noe misvisende, men det kommer høyt oppe på lista over måter å beskrive den utviklingen i tankesett, meninger og holdninger på som foregikk etter at skoleåret på Sund var over. Jeg lærte å se lenger enn nesetippen rekker. Selv om jeg noen ganger tar meg i å tenke at jeg heller skulle ha latt meg inspirere til å ta et bevisst standpunkt for rettferdighet og miljøfremmende tiltak allerede som elev. Heldigvis er det ingen skam å snu. Jeg lærte også å leve med mange mennesker på et forholdsvis avgrenset område over lengre tid, med alt det innebærer. Dette er selvfølgelig lærdom som man ikke nødvendigvis er nødt til å gå på folkehøgskole for å lære seg, men dette tydeliggjøres ved at det skjer i praksis foran øynene dine. Vennskap og kunnskap kommer i utallige ulike former og fasonger.

Et år til å fundere på ting

Som jeg sa tidligere så var jeg litt i villrede i perioden før jeg begynte på Sund. Jeg hadde egentlig ingen definert plan over hva jeg ville gjøre videre. Jeg så på et år på folkehøgskole som en glimrende mulighet til både å bruke tid på å fundere omkring dette problemet samtidig som jeg var opptatt med en ny hverdag og nye mennesker, videre tenkte jeg å ta det som det kom etter avsluttet skoleår. Hvis jeg skulle plukke fram noe som måtte ligne en framtidsplan så må det ha vært et eller annet med fotball å gjøre i en eller annen form.

Livet etter Sund

For tiden er jeg godt i gang med bachelorgrad i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim, og trives kjempegodt med det. Det var nok rektor Tores litteraturkurs-valgfag på Sund som gjorde utslaget!

Min oppfordring til deg som lurer på å gå på folkehøgskole

Gjør det! Det er ikke ett fiber i kroppen min som angrer på at jeg valgte å gå et år på folkehøgskole, i tillegg så traff jeg den skolen som viste seg å passe perfekt for meg. Opplevelsen av å bo og leve et år på folkehøgskole er uunnværlig, garantert. Hvis du, som meg, ikke klarer å bestemme deg for hva du vil bli eller hva du vil gjøre anbefaler jeg på det aller varmeste å ta et folkehøgskoleår. Du vokser virkelig på det, og du har mange timer på å vurdere hva du vil ta deg til etterpå. Samtidig som du tenker på dette så ligger forholdene til rette for at du kan bruke dagene til å gjøre noe du er interessert i, som for eksempel fotball, selv om du ikke nødvendigvis må ende opp med å gjøre nettopp det etter at du går ut dørene på skolen på siste skoledag. Søk nå!

Jeg vil igjen understreke viktigheten året på Sund hadde for meg, og hvor sterkt inntrykk et slikt år vil ha for deg som tenker å søke på en eller annen folkehøgskole. Og NÅR du har søkt og har kommet inn på den skolen du ønsker aller mest vil jeg råde om at du er åpen for nye situasjoner, gjerne utenfor komfortsonen, og at du ikke låser deg inne på rommet og isolerer deg, men forsøker å involvere deg selv så mye som mulig. Det er da du får aller best utbytte av et folkehøgskoleår. Til sist vil jeg rette en stor takk til alle elever i mitt kull og ansatte ved Sund Folkehøgskole for et fantastisk år som jeg aldri vil glemme, jeg håper vi ses snart!

Back To Top