skip to Main Content
Aurora Førland

Aurora Førland

Regnskoglinja 2009–2010

Jeg husker de siste mila gjennom Nord-Trøndelag. To timer, en time, ti minutter. Jeg var kjempenervøs. Året på Sund som jeg hadde gledet meg sånn til var plutselig ikke så fristende lenger. Hvem skulle jeg snakke med? Hvorfor dro jeg til et sted der jeg ikke kjente noen? Jeg holdt pusten mens vi tok av hovedveien og fulgte fjorden opp mot skolen. Det var for sent å snu. Heldigvis.

Det unike med folkehøgskole er at du kan lære om det du liker – fordi du har lyst!

Etter 13 år på skolebenken var jeg rimelig klar for noe annet. Bo et annet sted og samtidig engasjere meg i noe spennende, helst i forhold til miljø. Jeg fant regnskoglinja på Sund folkehøgskole med studietur til Amazonas i Peru. Det kriblet vilt i magen og jeg søkte. Et halvt år senere stod jeg der, og hilste på lærere og ungdommer like spente som meg på året vi hadde foran oss. Nervene forsvant fort da jeg skjønte at det var en knallbra gjeng jeg skulle gå på skole med.

Lær om det du liker

Det unike med folkehøgskole er at du kan lære om det du liker – fordi du har lyst! Alle de jeg gikk på Sund med var engasjert på en eller annen måte, enten det var i fotball, musikk, miljø, politikk eller Rubiks kube. Vi la opp undervisningen etter det vi ville lære om. I pausene satt diskusjonen løst. Hva er rettferdighet? Hvem har makta? Det var utrolig inspirerende! Siden alle bodde på skolen var hverdagen sosial. Jeg hang med en gjeng som alltid hadde nye, forunderlige påfunn. Lørdagskveldene satt hele skolen og prata og lo rundt bålet på Sundsand, stranden som ligger et steinkast fra skolen.

Studieturen til Amazonas

Før vi skulle på studietur forberedte vi i regnskogklassen oss med spansktrening, sang og ”hvordan overleve i Sør-Amerika”-kurs. Vi dro på haiketur for å øve på å ta kjappe avgjørelser og bli bedre kjent med hverandre. Studieturen til Peru var en opplevelse i seg selv. Vi reiste 80 km oppover en elv i Amazonas og tok del i hverdagslivet til en urfolksgruppe. Dessuten lærte vi om kreftene som på hvert sitt vis forandrer regnskogen. Det var sterkt å se hvordan indianerne vi møtte kjempet mot petroleumsindustrien og at de bokstavelig talt måtte fordøye oljesølet de de multinasjonale selskapene skapte. Andre del av skoleåret dro vi på turne for å fortelle om det vi hadde lært. Senere diskuterte vi rollen Norge spiller internasjonalt med vårt gigantiske oljefond og utforsket forskjellige måter å påvirke politikken på. Jeg ble minnet på at det meste er mulig bare man vil, men at det er en lang og hard kamp å forandre verden.

Reisen etter Sund

Reisen fortsatte også etter Sund. Jeg studerte miljø- og utvikling videre på NMBU på Ås der jeg møtte på mange av de samme problemstillingene som på folkehøgskolen. Forståelsen av utviklingen i Amazonas og felterfaring fra studietur har vært nyttig og gjort det ekstra gøy å studere. Nå er jeg i Argentina og jobber videre med spanskkunnskapene mine. Med meg har jeg kladdeboka fra språkskolen i Peru. Hjemme i Norge møter jeg stadig gamle venner og får nye bekjente, alle reflekterte og med et gjenkjennelig glimt i øye. Vi har noe til felles. Bak oss har vi et fantastisk år på Sund folkehøgskole.

Back To Top